Historien

Om Steinkjermartnan

150 år siden første martna ble gjennomført – 800 år som markedsplass

Steinkjer har en 800 år tradisjon som markedsplass ved enden av indre Trondheimsfjorden. Denne funksjonen har fortsatt i Steinkjer, samtidig som kommunen også huser fylkesadministrasjonen og andre fylkesdekkende virksomheter.

Steinkjer Næringsforum (SNF) står bak martnan og legger hovedretningen for arrangementet. Overskuddet av martnan skal benyttes til å fremme handel og utvikling i Steinkjer, og SNF har ett tett samarbeid med kommunen i attraktivitetsprogrammet «Åpen, Lys og Glad». Dette arbeidet omfatter økt bolyst, et attraktivt og vitalt sentrum, og å tiltrekke seg kompetente medarbeidere til våre medlemsbedrifter. I tillegg til martnan støtter SNF opp under andre arrangement og aktiviteter som er med å kjennetegner Steinkjer som en arrangementsby.

I likhet med martna andre steder dekket Steinkjermartnan opprinnelig et behov for utveksling av varer mellom folk fra byen og bygdene omkring en avgrenset tid på året. De forskjellige martnaene hadde forskjellige spesialiteter. For Steinkjers vedkommende handlet det først og fremst om utveksling av jordbruksvarer og et ønske om å skape handel mellom svensker og folk fra sjødistriktene (Stene ”Bli dus med Steinkjer”).

Martnastradisjon siden 1860

Steinkjers første martna var vintermarkedet siste fredag i februar 1860. Dette ble omtalt som en suksess med kremmere både fra Trondhjem og Jämtland. Dårlige avlinger fra midten av 1860 reduserte markedet betydelig og en fikk en oppblomstring av ”drukkenskap, opptøyer og fredsforstyrrelse” som medførte at vintermarkedet i 1870 ble det siste i denne omgangen.

Tradisjonen ble gjenopptatt i 1880 med fokus på omsetning av hest og kveg. En så samme utvikling som sist. Da betydningen av et møtepunkt for omsetning av hest og kveg ble redusert kom de mer uheldige sidene ved martnan som fyll og ordensforstyrrelse i framgrunnen og martnan ble nok en gang avviklet i 1914.

I 1964 ble det igjen blåst liv i tradisjonen for å understreke Steinkjer historiske og nåværende rolle som handelsby. Og siden 1964 er tradisjonen holdt, år etter år… Og i martnans ”nyere tid” alltid i uke 32.

Steinkjermartnan i dag

Martnan er å oppfatte som en tradisjonsrik start på høsten. En ”friplass” svært mange kommer hjem til for det sosiale. Et arrangement som har noe for de aller fleste, men hvor fokus er vridd fra handel til kultur/opplevelser.

Eieren, Steinkjer Næringsforum,  har derfor gitt martnaskomiteen følgende grunnpilarer å jobbe etter:

  • Det skal være en FOLKEFEST – ”det skal koke noen dager på høsten”.
  • Det skal være et MANGFOLD – ”en Twistpose med biter for de aller fleste”.
  • Det skal være HANDEL – ”Lokal handelsstand, egenproduserte varer og ”juggel” i skjønn forening”.
  • Det skal være gode OPPLEVELSER – ”møteplass og fornøyelse for store og små”.

Et ”SIGNALARRANGMENT” – gjenskaping av profil som tydeliggjør/synliggjør denne grunnleggende tanken om «Steinkjer – Åpen, Lys og Glad» og som Steinkjer er alene om.